Opposisjon i sjakk: slik vinner du bondesluttspill

To konger kan aldri stå ved siden av hverandre. Når de står rett overfor hverandre på samme linje eller rad med nøyaktig ett felt imellom, kan ingen av kongene gå frem. Den siden som må trekke, må vike. Den siden som ikke må trekke, har opposisjonen.

• Direkte opposisjon: kongene står på samme linje eller rad med ett felt imellom, for eksempel d5 og d7.
• Fjernopposisjon: kongene står på samme linje eller rad med tre eller fem felt imellom. Den blir til direkte opposisjon når kongene nærmer seg hverandre.
• Diagonal opposisjon: kongene står på samme diagonal med ett felt imellom, for eksempel e4 og g6. Den blir som regel til direkte opposisjon med neste trekk.

I diagrammet må svart gå til siden, for eksempel 1...Ke7. Da tar 2.Kc6 nøkkelfeltet, og bonden forvandles. Bytt hvem som er i trekket, og resultatet endrer seg. Med hvit i trekket er det remis: etter 1.Ke5 Ke7 2.d5 Kd7 3.d6 Kd8 viser sluttspilldatabasen at hvert av disse svarte trekkene er det eneste som holder. Forsvareren beholder opposisjonen ved å gå rett bakover, og hvit kommer ikke videre.

Det samme gjelder for angriperen. Står den svarte kongen i stedet på e5 og hvit er i trekket, vinner bare 1.Ke3: hvit tar den direkte opposisjonen, og alle andre trekk gir bare remis ifølge sluttspilldatabasen.

Konge og bonde mot konge er et sluttspill med tre brikker, så sluttspilldatabasen kjenner resultatet av hver stilling. Du trenger ikke pugge dem. Du trenger én idé: nøkkelfelt. Når den angripende kongen når et nøkkelfelt, vinner hvit uansett hvem som er i trekket, så lenge den svarte kongen ikke bare kan slå bonden.

• Bonde på andre, tredje eller fjerde rad: nøkkelfeltene er de tre feltene to rader foran bonden. For en bonde på e4 er det d6, e6 og f6.
• Bonde på femte rad: de tre feltene rett foran bonden er også nøkkelfelt. For en bonde på e5 er det d6, e6 og f6, og i tillegg d7, e7 og f7. En konge på e6 foran en bonde på e5 vinner uansett hvem som er i trekket (sluttspilldatabase).
• Kantbonde (tårnbonde): reglene gjelder ikke. Når den forsvarende kongen når hjørnet foran bonden, blir det remis.

Teknikken følger av dette: kongen først, bonden etterpå. Før kongen frem foran bonden og kjemp om nøkkelfeltene med opposisjonen. Flytt bonden først når kongen har gjort jobben sin. I det første diagrammet, etter 1...Ke7, spiller trekket 2.d5? bort gevinsten. Bare kongetrekk vinner, for eksempel 2.Kc6.

Med en kantbonde kan den svarte kongen i hjørnet ikke drives ut. Hvit kan enten flytte bonden og sette patt, eller slippe kongen fri.

Når den angripende kongen står langt unna, er spørsmålet enklere: kan den forsvarende kongen ta igjen bonden? I stedet for å telle trekk tegner du et kvadrat. Den ene siden går fra bonden til forvandlingsfeltet, og kvadratet strekker seg derfra mot den forsvarende kongen. Står den forsvarende kongen inne i kvadratet, eller kan den gå inn i det med sitt trekk, tar den igjen bonden.

• Hvit i trekket: etter 1.a5 krymper kvadratet til a5 til d8. Den svarte kongen på f4 kan ikke gå inn i det, og bonden forvandles.
• Svart i trekket: 1...Ke4 går inn i kvadratet, og kongen når bonden i tide.
• Bonde på utgangsfeltet: på grunn av dobbelttrekket tegner du kvadratet som om bonden sto én rad høyere. Med en hvit bonde på a2 og den svarte kongen på g4 holder svart i trekket remis med 1...Kf4. Med hvit i trekket vinner 1.a4, mens 1.a3 bare gir remis (sluttspilldatabase).

Regelen teller bare kappløpet mellom bonde og konge. Kan andre brikker eller den angripende kongen sperre veien for den forsvarende kongen, sjekker du stillingen med en sjakkmotor eller sluttspilldatabasen.

Noen ganger havner du i en stilling som ville vært vunnet med motstanderen i trekket, men det er ditt trekk. Bøndene kan ikke hjelpe, for hvert bondetrekk endrer stillingen. Løsningen er triangulering: kongen din går rundt en liten trekant på tre felt og tilbake til utgangsfeltet, mens den forsvarende kongen bare kan gå frem og tilbake. Etter tre kongetrekk har du samme stilling med motstanderen i trekket.

Med svart i trekket er denne stillingen tapt for svart: kongen må forlate d7, og den hvite kongen kommer foran. Med hvit i trekket bruker hvit trekanten d5, e5 og d4: 1.Ke5 Kc6 2.Kd4 Kd7 3.Kd5. Nå står diagramstillingen på brettet igjen, men med svart i trekket. Etter 3...Kc8 4.Ke6 Kd8 5.Kd6 Kc8 6.Ke7 Kb8 7.Kd7 Ka8 8.c6 vinner hvit. Sluttspilldatabasen bekrefter gevinsten etter hvert trekk i denne varianten.

Hvorfor kan ikke svart gjøre det samme? De hvite bøndene dekker c7 og d6, så den svarte kongen har færre felt nær bonden sin og kan ikke kopiere trekanten. Se etter triangulering når den forsvarende kongen bare har to nyttige felt og kongen din har plass til tre.

• Å flytte bonden for tidlig. Bonden kan bare gå fremover, og hvert bondetrekk bruker et tempo du kan trenge senere. I det første diagrammet spiller 2.d5? bort gevinsten.
• Å gå til siden i stedet for rett bakover. Som forsvarer trekker du deg tilbake foran bonden. I remisvarianten 1.Ke5 Ke7 2.d5 Kd7 3.d6 holder bare 3...Kd8. 3...Kc8? eller 3...Ke8? taper.
• Å glemme kantbonden. Konge og kantbonde mot konge er remis når den forsvarende kongen når hjørnet. Ikke bytt deg ned til et slikt sluttspill og regn med å vinne.
• Å telle kvadratet fra feil rad. En bonde på utgangsfeltet kan gå to felt. Tegn kvadratet fra neste rad.
• Å ta opposisjonen på feil tidspunkt. Opposisjonen er et verktøy for å nå nøkkelfelt. Står kongen din allerede på et nøkkelfelt, trenger du den ikke.